(VG NETT 27.05.05 kl. 13:12)

Politi-krafttak mot bandene
Som følge av drapet på kollegaen Arne Sigve Klungland under Nokas-ranet i fjor, vil politiet ta i bruk en rekke virkemidler for å innhente forspranget til de kriminelle bandene. Ranene av Postens tellesentral i Oslo og Nokas i Stavanger innebar en ny tidsregning for politiet; Plutselig stod man overfor ranere som ikke stakk av før politiet kom, men i realiteten tok kontroll over byen.
 - De var rustet for å stå imot politiet, både med våpen, utstyr og planer, som ga dem stor slagkraft, sa politimester Oddbjørn Mjølhus fra Politidirektoratet (POD) på 100-års markeringen til Politiets Fellesforbund (PF) i går.
Nasjonalt etterretningssystem
Blant tiltakene POD vil innføre i politiet er et nytt nasjonalt etterretningssystem, som etter planen skal være operativt neste år. POD mener også at Politihøgskolen bør få egne kurs i etterretning.
POD vil også hvert år utpeke to-tre kriminelle nettverk som skal prioriteres. Politidistriktenes planverk skal styrkes, ved at de har egne aksjonsplaner med konkrete ransobjekter og varslingssystemer.
Videre vil POD innføre:
## Fremskutt lagring av tohåndsvåpen.
## Minst et pansret kjøretøy til hvert politidistrikt, slik at patruljer uten fare for liv og helse kan rekognosere ved væpnede anslag.
## Fra revolver til pistol. Moderne pistoler er bedre verktøy fordi de blant annet kan utstyres med langt bedre siktemidler, spesielt i mørket.
## Nytt tohåndsvåpen. Politiet skal kjøpe inn en mellomting mellom MP5 maskinpistol og skarpskyttergevær.
## Ekspanderende ammunisjon. En arbeidsgruppe i POD, og PF har begge anbefalt dette. Politidirektør Ingelin Killengreen har støttet dette omstridte forslaget, som nå er til behandling i Justisdepartementet.
Dessuten er debatten om full væpning av politiet igjen et tema, etter at det i alle år har vært politisk og politimessig flertall mot dette.
Argumenterer for bevæpning
Lederen av det svenske politiforbundet, Jan Karlsen, brukte i går mye av sin taletid på PF-møtet til å argumentere for bevæpning.
- Politiet må være så sterkt at de kriminelle ikke kan vinne over oss. Det er også et stort etisk spørsmål å være underbevæpnet, både i forhold til tjenestemennenes og tredjeparts sikkerhet, sa Karlsen.
Like før PF-jubileet svarte for første gang et flertall av de spurte i en MMI-måling ja til bevæpning av norsk politi.
- Vi må nok belage oss på en ny debatt om dette også i Norge, i kjølvannet av flere alvorlige saker hvor politifolk blir drept og skadet, sier PF-leder Arne Johannessen

(AFTENPOSTEN 01.06.05 kl. 00:18)

Styrt avvikling av Forsvaret

INGEN FREMTID. Forsvaret har ingen fremtid - hvis utviklingen fortsetter som de siste 15 år. Vi må oppgi å være fullverdig NATO-medlem. Våre militære styrker vil ikke være et sikkerhetspolitisk redskap for staten, til bruk nasjonalt og internasjonalt.

Om 20 år er Forsvaret under halvparten så stort som det er i dag. Kampmidlene er færre, noen omtrent helt borte. Vi vil ha utgamle kampfly, helt på slutten av sin levetid. Egne transportfly har vi ikke. Spesialstyrker holder vi oss ikke med. Vi vil ikke ha ubåter, knapt noen MTB'er. Vi vil ha en hær uten artilleri og som ikke er i stand til å operere i større avdelinger enn en bataljon (500-800 mann). Selv våre fem fregatter vil være 15 år gamle. De kan bare operere tidvis på grunn av mangel på penger, og de må moderniseres. I realiteten vil vi ikke ha noe forsvar til å håndheve suverenitet over eget område til lands, til vanns og i luften, eller til samvirke med våre allierte. Men vi vil kunne ha et lett HV over hele landet, helt i tråd med den tradisjonelle forestilling om at Ola Soldat er verdens beste, bare han får et gevær og et par ski, og er innstilt på å forsvare fedrelandet selv om han verken har trening eller utstyr til å kunne slåss effektivt.

Halvering.

Dette skyldes ikke den omfattende, og nødvendige, omleggingen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar som vi ennå gjennomgår. Tvert i mot. Hadde det ikke vært for omleggingen, ville vi allerede nå vært langt inn på den veien som er skissert ovenfor, og som ikke er hentet ut av luften. Den bygger på tall og studier fra Forsvarets Forskningsinstitutt, presentert av direktør Paul Narum på Høyres sikkerhetspolitiske seminar i forrige uke. Fagmilitært støtter omleggingen seg på et omfattende scenariearbeid. Likevel: Hovedårsaken til omleggingen er ikke en sikkerhetspolitisk analyse, men et resultat av budsjetter.La oss ta tallene. Forsvarsbudsjettet, i realverdi, er allerede nesten halvert på 15 år. Siden 1990 har budsjettene ligget på konstant samme kronenivå (inflasjonsjustert), og heller i underkant av opprinnelig forslag fra Regjeringen. I samme periode har reallønnsveksten pr. årsverk i Forsvaret vært 44 prosent mens det i landet som helhet har vært 26 prosent. Det har vært generell prisvekst hvert år. I tillegg kommer en generell teknologisk fordyrelse av militært materiell som beregnes til 3,5 prosent pr. år.

Kort og enkelt: Det er blitt færre kroner til Forsvaret hvert år, mens Stortinget, og de som mener at budsjettet er høyt nok, forventer at forsvarsevnen skal være den samme, og helst høyere. Men det er et regnestykke som ikke går opp. Som Per Egil Hegge uttalte i en annen anledning: Dette er som å skyte seg i foten og påstå at man blir bedre til å løpe.

Konstant tendens.

Beskrivelsen av fremtidens forsvar bygger på en fremskrivning av den 15 år lange tendensen. Det er selvsagt ikke gitt at tendensen vil vedvare. Men ingenting tyder på at den vil bli endret. I stedet ser vi meget klare signaler til at den forsterkes. Forsvarets andel av brutto nasjonalprodukt har sunket fra 2,7 prosent i 1994 til ca 1,9 prosent i år. Det er heller ikke gitt at Forsvaret skal ha en viss andel av BNP. Men tildelingen forteller mye om hvordan tankegangen er. Budsjettene styrer forsvarsdebatten, med den følge at økonomien blir avgjørende for forsvarsutviklingen. Her ser vil helt klare paralleller til 30-årene, (og faktisk til 50-årene også), der økonomi og diskusjon om det er riktig å bruke så mye penger på Forsvaret når andre samfunnsoppgaver skriker etter midler, har vært styrende. Det som man ikke direkte og med én gang kan påvise bruk for, havner sist i prioriteringsrekken. Det er samme tankegang som gjør at mange lar være å bruke penger på forsikringer - eller tar billige forsikringer med dårligere dekning fordi de ikke har råd. Risikoen for at huset skal brenne, er tross alt forholdsvis liten. Men 100 prosent sikker kan man ikke være.

Underbudsjettert.

Forsvaret er konstant underbudsjettert i forhold til de oppgavene det er pålagt. Det som fremstilles som "overskridelser", er ofte bare det som Forsvaret må bruke for å oppfylle Stortingets krav, selv om det ikke skal stikkes under stol at tildelte midler ikke alltid er brukt på klokest mulig måte. Det har vi Riksrevisjonens ord for. Og når man husholderer kraftig, for eksempel ved å legge marinefartøyer til kai, ropes det at Forsvaret ikke leverer varene. Flere av våre våpenarter, som ubåtene, er nesten umulig å drive forsvarlig lenger.

Fortsetter vi som nå, da får vi HV til å ta seg av landvernet, Garden til å vokte Kongen, en liten grensevakt mot Russland og noen få kystvaktskip til å vokte på fisketrålere. Var det meningen?

Kjell Dragnes er kommentator i Aftenposten.

(Lene Jacobsen, 2006-05-24 / Forsvarets mediesenter)

Et skritt fram for Heimevernet

– Vi vil få et bedre og mer relevant Heimevern. Det mener stabssjefen i Heimevernet, brigader Geir Kjøsnes, blir resultatet av den vedtatte lovendringen som gjør at HV-personell skal kunne kalles inn for eksempel ved terroranslag.

Håkon Høgetveit, Forsvarets mediesenter, 2007-07-02
Trener opp livvakter
- Militære livvakter skal sikre forsvarstoppene utenlands, sier kaptein Stian Dale. Forsvaret bygger opp en ny, stående profesjonell avdeling.
Profesjonell avdeling.
- At kompetansen samles under Forsvarets militærpolitiavdeling muliggjør at kompetanse og kunnskap forblir i avdelingen over tid, uttaler kaptein Stian Dale.
- Vi ser dem på film titt og ofte. Men høy dressfaktor er ikke virkeligheten, skal vi tro kjøreinstruktør og kaptein Stian Dale ved livvaktsavdelingen ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk/Forsvarets militærpolitiavdeling (FKL/FMPA). Det er heller tvert om.
- Kreves mye: for en livvakt skal ikke peke seg for mye ut, men samtidig beholde autoritet. Dale tilkjennegir at det kreves mye for å bli livvakt ved avdelingen.
- Dette er ingen spesialavdeling, men det kreves spesielle egenskaper for å kunne tjenestegjøre som livvakt. Kun en liten prosentandel av søkerne kommer gjennom nåløyet. Avdelingen ønsker seg folk med livserfaring og personlig integritet, forteller han. Han legger ikke skjul på at livvakttjenesten i blant kan være dørgende kjedelig for de som er ute på oppdrag.
- Men desto viktigere er det å være konsentrert og tålmodig. Feil handling til feil tid kan gi store konsekvenser. For å kunne operere i dette skjæringsfeltet, kreves det spesiell kompetanse og en særegen type mennesker, påpeker han.
Behov for livvakter.
De militære livvaktene ved avdelingen har som oppgave å ivareta viktig militært personell når de ferdes utenlands. Livvakter må gjennom trening og øvelser for å kunne godkjennes for slike oppdrag. Personlighet, kompetanse og erfaring gir til sammen den riktige balansen for utførelsen av oppdrag.
Kjøretrening.
- Sjåføren har en viktig jobb. For å opparbeide nødvendige ferdigheter må det trenes, sier kjøreinstruktør Sverre Isaksen.
- Behovet for militære livvakter absolutt er til stede, mener Dale. Han nevner flere eksempler på krigsrammede områder hvor viktig norsk militært personell kan være et attraktivt mål for terrorister. Det er tapet av slikt personell en militær livvaktsavdeling skal forhindre. Noen få avdelinger i Forsvaret har erfaring fra denne type arbeid fra før, men det er først nå at denne kompetansen blir samlet på ett sted, hos en stående profesjonell avdeling under FKL/FMPA.
Kjørekurs på Rudskogen.
Denne våren pågår grunnutdanning for kommende livvakter i avdelingen, der kursdeltakerne, som har kommet gjennom seleksjonens trange nåløye, får tilført de nødvendige ferdighetene. I treningen inngår blant annet trening på kjøreteknikk på Rudskogen. Instruktørene har bakgrunn fra politiet, en etat Dale og avdelingen naturligvis samarbeider mye med – da politiet har ansvaret for den sivile livvakttjenesten.
– Sjåføren har en meget viktig jobb. Mang en VIP har mistet livet på grunn av sin sjåfør, og mange har overlevd anslag av samme grunn. Ved å kjøre sikret på en bane kan de lære seg å kjenne sine egne begrensinger, som vil gjøre kjøringen tryggere både for dem selv og andre, sier kjøreinstruktør Sverre Isaksen.
Om livvaktavdelingen.
Forsvaret bygger i disse dager opp en ny, stående profesjonell avdeling. Avdelingen skal ivareta sikkerheten til spesielt viktig militært personell i internasjonale operasjoner. Avdelingen vil ligge under FKL/FMPA. Forsvarets kompetansesenter for logistikk/Forsvarets militærpolitiavdeling ligger sentralt plassert på Østlandet i nærheten av Gardermoen.
Fagansvaret innen Militær livvakttjeneste er tillagt Militærpolitiet.
Neste kurs vil bli gjennomført våren 2008. For nærmere info kontakt: fkl fmpa ml (FisBasis) eller post.fkl.fmpa.ml@mil.no (internett)

Publisert 19.05.2003 13:59 Oppdatert 19.05.2003 14:03

De siste årene har Heimevernet vært i fokus i forbindelse med en rekke tragiske hendelser der AG-3 har vært involvert. Tidlig i 2003 satte Forsvaret sammen et utvalg under forsvarssjefens ledelse, og målet var å enes om konkrete løsningsforslag som kunne gjøre en slutt på elendigheten. Forsvarssjef Sigurd Frisvold arrangerte mandag en pressekonferanse der komitéens planer ble lagt fram, og i disse utflaggingstider kom det vel ikke som bombe på noen at gutta på skauen nå skal erstattes av utenlandsk arbeidskraft.

Fra Forsvarets nye vervemateriell.

Ola Soldat duger ikke lenger

Frisvold beretter: -Fokus for komitéens arbeid var spørsmålet om det norske Forsvaret tåler flere negative nyheter om Heimevernet? Svaret var et klart NEI. Deretter måtte vi tenke videre på hvordan Heimevernets ambisiøse motto ”Overalt – Alltid!” kunne oppnås på andre måter. Hovedtanken bak Heimevernets eksistens er å sette inn forebyggende tiltak den dagen vi blir angrepet av en fiendtlig styrke. Forsvarssjefen forklarer at man dermed måtte ta stilling til følgende spørsmål:

1) Hvem er våre hovedutfordrere?

2) Når er det mest aktuelt at de kommer?

3) Vil våre egne karer være overalt alltid?

I følge Frisvold gir svarene seg selv:

1) Tyskland (basert hovedsakelig på statistisk materiale)

2) I sommersesongen, resten av året vil de jo fryse i hjel

3) Nei, Ola Soldat ligger jo stort sett omtåket i karskrus på hver øvelse. Han vil dermed ikke få med seg at vi blir angrepet.

Vi har jo polakkene

- Heimevernets oppgaver bør bli overført til polakker. Hvem andre kan leve ut mottoet på en bedre måte?, spør en engasjert forsvarssjef. - De har opptil flere høner å plukke med sine naboer i vest. De kan avskjære tyskerne allerede før de krysser Østersjøen. Og ikke minst, de kjenner hver en krok av landet vårt etter år med turnering i forbindelse med jordbærplukking. I og med at et angrep vil skje på sommers tid må vi bare sørge for at Zbignew og Kaszimir blir riktig utstyrt slik at de kan rykke hurtig opp fra jordbærplukkerstillingen og over til forhåndsgravde skytterstillinger.

Fornøyd forsvarssjef

Frisvold greier ikke å legge skjul på hvor fornøyd han er med idéen: - Polakkene er mange nok, og de er billige for ikke å si gratis i drift. I tillegg vil de være ferdig kamuflerte i og med at Malyszbarten fremdeles er på moten der nede. Med hjelm, en overgrodd mustasje og selvplukkede jordbær som proviant vil de være i stand til å holde ut i månedsvis om så skulle være nødvendig. For første gang på lenge kan vi si at Forsvaret har styrket rikets sikkerhet samtidig som vi skåner skattebetalerne og utviser internasjonal solidaritet!

---

Innsendt tekst: Lasse Arntsen, www.observatoren.net